Bekkestua sør: Fine ting skjer ikke av seg selv.... Velforeningens leder, Gry Thune Young, gir her et lite tilbakeblikk på en svært lang Bekkestua Sør-prosess, som enda ikke er avsluttet. Gry kommer også med sitt ønske til kommunen: At det blir plass til en vakker grønn park - til glede for nærmiljøet og ikke minst de tusener som skal flytte inn i alle blokkene som skal bygges i det nye Stor-Bekkestua sentrum.
Et lite tilbakeblikk:
I september 2012 åpnet Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog markeringen av lokallagets 40 års jubileum i gamle Stabekk kino. Der sa hun omsvøpsløst at om Høyre sentralt gjør alvor av sitt utsagn om å avgi dyrket mark til boligformål, så vil partiet sentralt ikke få støtte av Bærum Høyre.
I Bærums Kommuneplan 2013 – 2030 - arealdelen står noe annet, og i oktober 2013, sender Naturvernforbundet sitt innspill om grønne lunger, bl.a Bekkestua sør (også kalt Bekkemyr), hvor de foreslår at omtrent en tredjedel av området som er avsatt til boligområde, kjøpes opp av kommunen og legges ut til park.
Dette står å lese i Naturvernforbundets blad Nøttekråka nr 1- 2014.
I Bæringen av 21.august 2014 vises så Rådmannens forslag til kommunen, og i 2015 blir Bekkestuas beboere høytidelig invitert til Bekkestua biblioteks store sal for å være med på idedugnad for fremtidig bruk av Bekkestua sør, som da het Bekkestujordet/Bekkestumyra. Og folk kom i hopetall. Det var veldig bra tilrettelagt, så vi opplevde at våre forslag ble tatt på alvor, det var både høytidelig og gledesfyllt.
(Desverre ble jeg plassert med en som overhodet ikke tok det alvorlig, oppførte seg gjøglete og helt uinteressert, siden møtte jeg ham flere ganger, han er en av arkitektene i utbyggingsplanen for Bekkestua sør. )
I kjølvannet av møtet ble det opprettet en medvirkningsgruppe bestående av kommunen, utbyggere, naboer og Bekkestua vel. I 2016, på første møte i medvirkningsgruppen, fikk vi som vel og naboer et sjokk: et fullt ferdig boligprosjekt fordelt over hele jordet. Her var ingen av folkets forslag igjen, ei heller noe rom for medvirkning. Tre møter fikk vi adgang til, men med våre innsigelser og varsel om nedleggelse av velet hvis prosjektene ble gjennomført, ble vi regelrett kastet ut av gruppen.
Som bekkestu-beboere godtok vi teorien om at tett bebyggelse rundt knutepunkter er fremtidsrettet og miljøvennlig. Og med begeistret hjelp fra ivrige utbyggere har kommunen fått gjennomført dette på Bekkestua.... men, det har vært på bekostning av villahager og grønne villastrøk og mye sorg og frustrasjon fra dem som ikke var klare for å miste de gamle miljøer. Og velet har hamret inn igjen og igjen; ikke glem å gi plass for grønne lunger, med tydelige skilting gjennom hele sentrum, til tråkk, stikkveier og turveier til nærmiljø lungene for luft og trim i hverdagen, også for dem som ikke lenger sykler eller har førerkort. Vi er faktisk mange i den gruppen på Bekkestua!
Derfor må ikke sentrumbebyggelsen strekke seg inn i småhusmiljøet utenfor sentrum.
Nå står Bekkestua sør i støpeskjeen. Når de spennende rekkehusene i Frøytunveien mellom nr 9 og Bekkestua Syd står ferdige står kommunen og familien Haslums gamle jordet tilbake. Dette jordet som var i full korndrift helt opp i 1980 årene.
Det vi vet er at turveien skal anlegges, det er strålende og veldig etterlengtet – Likeledes at Bekkestubekken bør komme opp i dagen, det er også strålende,
Men, burde kommunen også gi alle dem som i 2015 lot høre fra seg, i fullt alvor, på kommunens initiativ, en stor takk ved å anlegge en vakker grønn park ?
Det er på tide at kommunen gjør seg fortjent til en nærmiljøpris! Bekkestua vel blir 100 år til neste år, det ville være herlig om velet i den anledning kunne utdele en slik pris!
