Bekkestuas eldste handelshus – bare å rive?

Styremedlem i Bekkestua Vel, Pål Sunde, spør hvorfor vi må rive Bekkestuas eldste handelshus. Skal nye blokker være det eneste man møter når man kommer hovedveien fra Stabekk og til Bekkestua?

Dette er Pål Sundes innlegg:

Bekkestua har de seneste ti årene gjennomgått en omfattende forandring fra å være et typisk tettsted i Bærum til å få et drabantbypreg hvor små kontor -og handelsbygg, villabebyggelse og grøntområder har veket plass for ikke stedstilpasset høye boligblokker med ensartet arkitektur og flate tak; regnearkarkitektur. Tettstedets særpreg og atmosfære er endret til det umiskjennelige, og gjennomgangstrafikken har økt. Utviklingen har delvis skjedd uten nevneverdig påvirkning fra stedets innbyggere, selv om plan- og bygningsloven hjemler krav til medvirkning.

Ordførerens gjentatte festtaler om hvor fint alt skal bli, og hvordan man skal ivareta Bekkestuas identitet, er lite overensstemmende med resultatet. Et av de seneste utbyggingsområdene, kalt Bekkestua «Have», har satt en støkk i folk, og de fleste forundres over om dette kan være klimaklokskap. Det er revet 21 boliger, og gammel gran- og furuskog er fjernet. Minering og sprenging skal pågå et halvt år, og 50.000 kubikkmeter (cirka 2.500 billass) skal mest sannsynlig kjøres gjennom Bærum til deponier utenfor kommunen.

Det er på tide at det, som det sies i forvaltningsspråket, gjennomføres et «avbøtende tiltak». I Gamle Ringeriksvei ved innkjøringen til Bekkestua står det et ærverdig gammelt handelshus som ble påbegynt i slutten på 1800-tallet og ombygget tidlig på 1900-tallet av kjøpmann Grov. Fremdeles er det bekkestuinger som erindrer at etterkommere av kjøpmann Grov drev sin dagligvarevirksomhet i dette huset, omtalt som Grov-gården. På baksiden av gården var det et smørutsalg og en skomaker samt en stall.

Etter kommunens mening er ikke gården verneverdig fordi den har forandret karakter og er for dårlig vedlikeholdt. Det fortoner seg å være en litt forhastet konklusjon. Bygningen er verneverdig fordi det er eneste handelshus som er gjenværende fra mer enn hundre år tilbake, og det er sannsynligvis relativt små endringer som skal til for å bringe huset tilbake til det opprinnelige ytre. Utbyggere fremmer ofte ønsker om å bygge signalbygg. Det er bygg som er høyere enn alle andre. «Signalbyggene» vi vil ha på Bekkestua, er hus som representerer kulturminner, som Presterud-gården i vest, Baker Jensen-gården, nå Samson, Stoffhuset og husmannsplassen Bakken, nå Villa Bekk i sentrum. Etter at alle gamle hus er revet i øst er det helt naturlig at Grov-gården bevares som et kulturminne og signalhus i øst.

Innlegget kan også leses i Budstikka:

https://www.budstikka.no/hvorfor-bevare-kulturminner-pa-bekkestua/o/5-55-885402