Høringsinnspill til planID 2023009 / Sak 23/15191

Innledning

Bekkestua Vel viser til forslag til detaljregulering for Bekkestumyra og mener at konsekvensene for naturmangfold, grønnstruktur, kulturhistorie og klimatilpasning må avklares bedre før planen vedtas. Dette gjelder også den samlede økologiske belastningen og konsekvensene for helse og trivsel i lokalmiljøet. Vellet har over flere år deltatt aktivt i dialogen om områdets utvikling og har tidligere bidratt til endringer som reduserte utbyggingspresset ved å endre bebyggelsen fra blokker til rekkehus og fastsette en maksimal kotehøyde. Disse forbedringene er viktige, men avklarer ikke de gjenværende spørsmålene. Bekkestumyra er etter vellets vurdering et av de siste større sammenhengende åpne grøntområdene i sentrale deler av Bekkestua. Områdets betydning må derfor vurderes i et bredere perspektiv enn den enkelte reguleringssaken alene.

Rettslig grunnlag

Naturmangfoldloven §§ 1, 8, 9 og 10 krever at beslutninger som berører naturmiljøet, skal bygge på et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, at føre-var-prinsippet skal legges til grunn der kunnskapen er usikker, og at den samlede belastningen på økosystemet skal vurderes. Plan- og bygningsloven § 3-1 slår fast at planleggingen skal fremme bærekraftig utvikling og sikre naturgrunnlaget for fremtidige generasjoner.

Regionale føringer

Vekst ved kollektivknutepunkter skal balanseres mot bevaring av overordnet grønnstruktur og viktige natur- og rekreasjonsområder. Vellet ber kommunen synliggjøre hvilke regionale føringer som er lagt til grunn, og hvordan denne avveiningen er gjort for Bekkestumyra. Det bør fremgå hvordan områdets verdi for grønnstruktur og rekreasjon er veid mot hensynet til knutepunktutvikling.

Knutepunktutvikling og samlet belastning

Bekkestua Vel anerkjenner at Bekkestua er utpekt som kollektivknutepunkt og vekstområde. Knutepunktutvikling kan imidlertid ikke forstås som et prinsipp om at alle gjenværende ubebygde arealer skal bygges ned. Vellet mener at Bekkestua allerede har overoppfylt sin del av knutepunktstrategien, og ber kommunen redegjøre for hvordan tidligere fortetting inngår i vurderingen av behovet for ytterligere utbygging.

Bekkestua har gjennom flere tiår gjennomgått omfattende fortetting, og mange tidligere grøntområder er redusert eller forsvunnet. Når kommunen vurderer Bekkestumyra, kan området derfor ikke behandles isolert. Naturmangfoldloven § 10 krever at påvirkningen på naturmiljøet vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vellet mener at planforslaget ikke dokumenterer denne økologiske belastningen godt nok. I tillegg etterlyser vellet en vurdering av konsekvensene for helse og trivsel i lokalmiljøet.

Kunnskapsgrunnlag og utredningsbehov

For spørsmålene som tas opp i denne uttalelsen, ber vellet kommunen vise til relevante dokumenter og vurderinger, angi hvilke forhold som fortsatt er usikre, og forklare hvilken betydning dette har for planforslaget. Henvisningene bør gjøre det mulig å se hva som er undersøkt, hva som eventuelt mangler, og hvordan resultatene er fulgt opp i planens utforming. Etter naturmangfoldloven § 8 skal beslutninger bygge på et tilstrekkelig og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Vellet etterlyser dokumentasjon for at naturverdier, biologisk mangfold og økologiske sammenhenger er vurdert på grunnlag av dagens kunnskap. I tillegg etterlyser vellet dokumentasjon for vurderingene av kulturhistoriske landskapselementer og klimatilpasning.

Naturmangfoldloven § 9 – Føre-var-prinsippet

Dersom kunnskapsgrunnlaget er usikkert eller ufullstendig, skal føre-var-prinsippet vektlegges. Irreversible inngrep i natur og grønnstruktur bør ikke gjennomføres før sentrale spørsmål er tilstrekkelig belyst.

Slåttemyr, kulturhistorie og landskap

Vellet ber om at områdets landskapshistorie og mulige verdier knyttet til tidligere slåttemyr og kulturmark utredes nærmere før endelig vedtak treffes. Navnet Bekkestumyra peker mot en mulig historisk karakter som våtmark, myr- og kulturlandskap, men er ikke i seg selv dokumentasjon på tidligere arealbruk. En nærmere utredning bør avklare hvilke historiske landskapselementer som eventuelt finnes, og hvilken betydning de har for vurderingen av planforslaget.

Fugleliv og biologisk mangfold

Vellet er bekymret for tilbakegangen i norske fuglebestander. Mange beboere har erfart at kvitringen fra småfugler i sentrale deler av Bekkestua er vesentlig redusert de senere årene. Disse erfaringene gir grunn til å undersøke utviklingen nærmere, men dokumenterer ikke alene endringer i lokale bestander eller årsakene til dem. Fuglelivet har viktige funksjoner i økosystemene. Vellet ber derfor om at fugleliv og leveområder inngår i vurderingen av samlet belastning etter naturmangfoldloven § 10, og at det undersøkes om endringer i insektlivet kan være en medvirkende faktor.

Vellet mener at tilstedeværelsen av fugler og insekter har betydning for trivsel og mental helse i lokalmiljøet. Betydningen for helse og trivsel bør vurderes i tillegg til de økologiske konsekvensene. Vellet er også bekymret for at omdisponering og nedbygging av viktige leveområder for fugler kan være den viktigste årsaken til beboernes opplevelse av redusert kvitring fra småfugler på Bekkestua. Dette fremmes som en bekymring som må undersøkes, ikke som en dokumentert forklaring på den lokale utviklingen.

Alternative utbyggingsarealer

Dersom ytterligere boligvekst anses nødvendig, ber vellet kommunen redegjøre for hvilke alternative utviklingsområder som er vurdert, herunder transformasjon eller fortetting av allerede bebygde arealer. Redegjørelsen bør vise hvordan alternativene er sammenlignet med utbygging av Bekkestumyra når det gjelder muligheten for å dekke boligbehovet og konsekvensene for naturmangfold og grønnstruktur. Dersom boligbehovet kan dekkes gjennom transformasjon eller fortetting av allerede bebygde arealer, mener vellet at begrunnelsen for å bygge ned Bekkestumyra svekkes.

Grønnstruktur, overvann og klimatilpasning

Bekkestumyra har etter vellets vurdering verdi utover selve planområdet fordi området inngår i den gjenværende grønne infrastrukturen på Bekkestua. Nedbygging av slike arealer skjer ofte gradvis gjennom enkeltstående prosjekter, mens summen av inngrepene kan gi irreversible tap av grønnstruktur. Vellet ber derfor om at vurderingen viser hvilke grønne sammenhenger Bekkestumyra inngår i, og hvordan disse eventuelt påvirkes av planforslaget. Vellet mener at Bekkestumyras mulige funksjon for opptak og tilbakeholdelse av nedbør må inngå i vurderingen av klimatilpasning. På bakgrunn av forventninger om økte nedbørmengder ber vellet kommunen dokumentere områdets betydning for håndtering av overvann, hvordan en eventuell nedbygging vil påvirke denne funksjonen, og hvilke tiltak som kan ivareta den.

Konklusjon

Bekkestua Vel ber om at planen ikke vedtas i sin nåværende form før konsekvensene for naturmangfold, grønnstruktur, kulturhistoriske verdier, fugleliv og klimatilpasning er grundigere utredet. Det samme gjelder den samlede økologiske belastningen og konsekvensene for helse og trivsel i lokalmiljøet. Vellet mener at det ikke er tilstrekkelig dokumentert hvordan kravene i naturmangfoldloven §§ 1, 8–10 er oppfylt, hvordan den samlede belastningen på økosystemet er vurdert, hvilke alternative utbyggingsarealer som er vurdert, og hvordan bevaring av grønnstruktur er ivaretatt. Vellet ber også kommunen synliggjøre hvilke regionale føringer som er lagt til grunn, og hvordan hensynet til knutepunktutvikling er veid mot områdets verdi for grønnstruktur og rekreasjon. Før endelig vedtak ber vellet kommunen redegjøre for disse spørsmålene og vise hvordan utredningene og vurderingene er fulgt opp i planforslaget.

Bekkestua Vel

Knut Nes, Styremedlem